INDRE RO

Emnet jeg tar opp her er mangelvare i vår tid. Vi har dårlig tid, alt går så fort, familier skal i barnehagen før jobb, levere ungene der, skynde seg på arbeid og så hente barna samme sted på ettermiddagen. Hvor mange ganger har jeg ikke stått og hørt på skrikende unger i kassa på Kiwi en tirsdags ettermiddag, når barna roper etter oppmerksomhet fra en far eller mor som har vært borte hele dagen? Ofte. På kvelden skal ungene på ulike fritidsaktiviteter, noen familier har regler på hvor mye barna får være med på, andre får lov til alt. De lovende små skal bringes og hentes til korps og turn, til pianospill og malekurs. Så er dagen over.

Nå må jeg trekke pusten, og jeg har bare rukket å beskrive èn dag i en moderne families liv. Indre ro?? Det går an. Nå for tiden handler det veldig mye om prioritering. Ettersom tida ikke strekker til, populært kalt tidsklemme, kan unngås. Jeg blir oppgitt hver gang jeg hører det ordet. Tidsklemme. Jeg får frysninger.

Voksne lager seg problemer i hverdagen. Nå er det sånn at noen prioriterer. Andre kan ikke prioritere, fordi de kanskje må ha to jobber for å overleve, det finns faktisk en del av dem også. Men nå snakker jeg til dem som har såkalt tidsklemme fordi de jobber og sliter for å få alt, også det de ikke har råd til. De som selv skal ut å jogge for å holde seg enda yngre enn de egentlig er, eller de som har bestilt time hos plastikkirurgen, eller må ha en kveld med jentene for å overleve uka.

Det er ikke dårlig tid, dårlig bruk av tiden, i familien.

Indre ro er mangelvare i vår tid. Derfor erstatter man med fiksering på utseende, nye biler, som hver familie har to av, dyre fritidssysler og kurs som handler om å finne seg selv midt opp i alt.

Hver morgen går det an å stå opp et kvarter før alt braker løs. Sitte i ro, uten radio, TV, CD-spiller eller iPod. Lytte til stillheten. Noen tør ikke å ha det stille, være alene med seg selv. Men man kan trene på det. Hvis man setter av et kvarter hver morgen før alt braker løs, og sitter bare rolig, mediterer, ber eller tenker i gjennom hva som helst, vil man etter hvert kjenne at man får det mer rolig innvendig. Det blir en form for mental oppbyggelse, og jeg snakker av erfaring.

Senere kan det hende du prioriterer annerledes også om kvelden. Har det stille et kvarter. Du trenger ikke å forlate huset for å få til det. Hvis man ofrer et kvarter morgen og kveld, eller bare morgen, har man gjort mye. Indre ro. Smak på ordene.