MINIMALISME

Da minimalismen gjorde sitt inntog for en del år tilbake, ble det i meste laget kaldt for meg. Innredningsstilen, som jeg tenker på her, snudde opp ned på interiøret hjemme hos mange familier, særlig blant yngre mennesker. Nå skulle alt være det motsatte av lunt. Noen kaller stilen "ren", med hovedvekt på lys og rom, hvor man river vegger for ett, stort fellesrom. Andre maler alt hvitt, gulv, vegger og tak, med stål på kjøkkenet. Helst ingen tepper på gulvene, noe som selvsagt kan være veldig praktisk for barnefamilier. Det er også praktisk for dem med barn, å ikke ha for mange møbler og ting, dill og dall. Misforstå meg ikke. Jeg har selv åpen planløsning med hvitt, lys og luft!

Det jeg vil fram til, er lunhet i hjemmet. Varme. Jeg har en bok blant mange andre interiørbøker, som heter "Living normally". Den er liten, men ikke uten innhold. En fotograf har tatt for seg "vanlige" mennesker, dem det er flest av. Hjem der det ikke er en eneste Arne Jakobsen-stol (ikke et vondt ord om den), hvitt interiør eller spisestue i stål. Disse fotografiene forteller veldig mye, for de har personlighet, og følger ikke trender. Ordet minimalisme har de aldri hørt om, ikke alle i hvert fall. Og jeg som er storforbruker av interiørblader, må ærlig innrømme at miljøene i den boken har varme, lunhet og, ikke minst, personlighet.

Heldigvis går det an å ha få ting, men likevel ha personlighet og varme. Noe jeg ofte synes er gode eksempler på personlighet, er tenåringsrom. Rommene der et menneske har lekt, gjort lekser, hatt besøk av venner, klistret plakater på veggene, hengt smykker og skjerf på noen kroker, sånn helt tilfeldig rundt omkring.. De rommene har noe av det jeg vil fram til, nemlig liv.

Minimalisme. Kjenn litt på ordet, og det blir litt kjølig. Når familier, mennesker jobber og sliter, har hver eneste kveld i uka fylt med et eller annet for å ta liv av stillheten, og kommer hjem til et kaldt miljø - vil ikke det føles tomt? Vil ikke det være som å stange i en kald betongvegg idet du kommer inn gjennom døra? Det er så viktig hva vi omgir oss med. Minner fra ferier, familiebilder, små bursdagsgaver, puter, pledd, loppefunn og gjenbruk, alle ting som ikke koster noe særlig, eller som man samler gjennom livet, uten at man trenger garasjesalg av den grunn. Det er så mye man kan omgi seg med. Og det er så viktig å prioritere tid, hjemme med familien, eller alene med seg selv. Da blir hjemmet din personlige oase.