EGENTLIG.......

.....hadde jeg tenkt å gjøre en masse husarbeid, men bloggen tok meg. Her sitter jeg i min maksimale krok og pleier meg selv, for en stund 

LYS i HVERDAGEN

Et stilleben fra "frukthelg" hos mormor..... 

......og min elskede og jeg

.....og klypene, jeg elsker de fargene!

MINIMALISME

Da minimalismen gjorde sitt inntog for en del år tilbake, ble det i meste laget kaldt for meg. Innredningsstilen, som jeg tenker på her, snudde opp ned på interiøret hjemme hos mange familier, særlig blant yngre mennesker. Nå skulle alt være det motsatte av lunt. Noen kaller stilen "ren", med hovedvekt på lys og rom, hvor man river vegger for ett, stort fellesrom. Andre maler alt hvitt, gulv, vegger og tak, med stål på kjøkkenet. Helst ingen tepper på gulvene, noe som selvsagt kan være veldig praktisk for barnefamilier. Det er også praktisk for dem med barn, å ikke ha for mange møbler og ting, dill og dall. Misforstå meg ikke. Jeg har selv åpen planløsning med hvitt, lys og luft!

Det jeg vil fram til, er lunhet i hjemmet. Varme. Jeg har en bok blant mange andre interiørbøker, som heter "Living normally". Den er liten, men ikke uten innhold. En fotograf har tatt for seg "vanlige" mennesker, dem det er flest av. Hjem der det ikke er en eneste Arne Jakobsen-stol (ikke et vondt ord om den), hvitt interiør eller spisestue i stål. Disse fotografiene forteller veldig mye, for de har personlighet, og følger ikke trender. Ordet minimalisme har de aldri hørt om, ikke alle i hvert fall. Og jeg som er storforbruker av interiørblader, må ærlig innrømme at miljøene i den boken har varme, lunhet og, ikke minst, personlighet.

Heldigvis går det an å ha få ting, men likevel ha personlighet og varme. Noe jeg ofte synes er gode eksempler på personlighet, er tenåringsrom. Rommene der et menneske har lekt, gjort lekser, hatt besøk av venner, klistret plakater på veggene, hengt smykker og skjerf på noen kroker, sånn helt tilfeldig rundt omkring.. De rommene har noe av det jeg vil fram til, nemlig liv.

Minimalisme. Kjenn litt på ordet, og det blir litt kjølig. Når familier, mennesker jobber og sliter, har hver eneste kveld i uka fylt med et eller annet for å ta liv av stillheten, og kommer hjem til et kaldt miljø - vil ikke det føles tomt? Vil ikke det være som å stange i en kald betongvegg idet du kommer inn gjennom døra? Det er så viktig hva vi omgir oss med. Minner fra ferier, familiebilder, små bursdagsgaver, puter, pledd, loppefunn og gjenbruk, alle ting som ikke koster noe særlig, eller som man samler gjennom livet, uten at man trenger garasjesalg av den grunn. Det er så mye man kan omgi seg med. Og det er så viktig å prioritere tid, hjemme med familien, eller alene med seg selv. Da blir hjemmet din personlige oase.

BILDER FRA OMGIVELSENE MINE

INDRE RO

Emnet jeg tar opp her er mangelvare i vår tid. Vi har dårlig tid, alt går så fort, familier skal i barnehagen før jobb, levere ungene der, skynde seg på arbeid og så hente barna samme sted på ettermiddagen. Hvor mange ganger har jeg ikke stått og hørt på skrikende unger i kassa på Kiwi en tirsdags ettermiddag, når barna roper etter oppmerksomhet fra en far eller mor som har vært borte hele dagen? Ofte. På kvelden skal ungene på ulike fritidsaktiviteter, noen familier har regler på hvor mye barna får være med på, andre får lov til alt. De lovende små skal bringes og hentes til korps og turn, til pianospill og malekurs. Så er dagen over.

Nå må jeg trekke pusten, og jeg har bare rukket å beskrive èn dag i en moderne families liv. Indre ro?? Det går an. Nå for tiden handler det veldig mye om prioritering. Ettersom tida ikke strekker til, populært kalt tidsklemme, kan unngås. Jeg blir oppgitt hver gang jeg hører det ordet. Tidsklemme. Jeg får frysninger.

Voksne lager seg problemer i hverdagen. Nå er det sånn at noen prioriterer. Andre kan ikke prioritere, fordi de kanskje må ha to jobber for å overleve, det finns faktisk en del av dem også. Men nå snakker jeg til dem som har såkalt tidsklemme fordi de jobber og sliter for å få alt, også det de ikke har råd til. De som selv skal ut å jogge for å holde seg enda yngre enn de egentlig er, eller de som har bestilt time hos plastikkirurgen, eller må ha en kveld med jentene for å overleve uka.

Det er ikke dårlig tid, dårlig bruk av tiden, i familien.

Indre ro er mangelvare i vår tid. Derfor erstatter man med fiksering på utseende, nye biler, som hver familie har to av, dyre fritidssysler og kurs som handler om å finne seg selv midt opp i alt.

Hver morgen går det an å stå opp et kvarter før alt braker løs. Sitte i ro, uten radio, TV, CD-spiller eller iPod. Lytte til stillheten. Noen tør ikke å ha det stille, være alene med seg selv. Men man kan trene på det. Hvis man setter av et kvarter hver morgen før alt braker løs, og sitter bare rolig, mediterer, ber eller tenker i gjennom hva som helst, vil man etter hvert kjenne at man får det mer rolig innvendig. Det blir en form for mental oppbyggelse, og jeg snakker av erfaring.

Senere kan det hende du prioriterer annerledes også om kvelden. Har det stille et kvarter. Du trenger ikke å forlate huset for å få til det. Hvis man ofrer et kvarter morgen og kveld, eller bare morgen, har man gjort mye. Indre ro. Smak på ordene.