D
et er sant, vi må leve nå, for morgendagen kjenner ingen. I helgen var jeg en tur på MgpJr med to av mine barnebarn. Det som var veldig kult, var at favoritten min vant! Torstein med den fantastiske sjarmen. Og for en stemme i den lille kroppen, kun ti år gammel! Det er nok flere bestemødre enn meg som skjelver litt...
Og han venter bare på damene...men damene har allerede kommet! Han sang om mobbing og var så troverdig og engasjert, at den teksten kom fra hjertet, er det ingen tvil om. Og vi som var på jentetur koste oss med laang hotellfrokost dagen etter. En herlig avkobling, man får ganske mye energi av å oppleve og høre så mange talentfulle barn på samme kveld.
Men fra hjerte til hjerte; jeg er så svak for dette, franske Mariu's hjerte og hele hennes retro/industri/gjenbruk/vintage ispedd fransk eleganse.
Dette er rålekkert, rett og slett. Og man kan jo drømme om industrilook, litt i hvertfall, men problemet mitt er at jeg ikke egentlig er så glad i stålmøbler. Jaja, interiøret vokser og gror og skapes mens vi går, for å si det en smule poetisk. Håper dette er til inspirasjon for noen.
usen takk for herlige ord, kjempe stas :)
SvarSlettJeg deler så klart fargekodene jeg har brukt, men det er flere ulike nyanser av denne turkise fargen
Her er 2 av kodene jeg har brukt mest:
S 0530-B90G (denne er blandt annet brukt på noen av stolene rundt spisebordet, og skapet over skapet i stua.dette er en noe skarpere farge)
S 0520-B50G ( denne er blandt annet brukt på skapet i stua og speilet ute gangen)
Og tusen tusen takk for din stemme å Dagbladet.. Trenger alle stemmer jeg kan få :)
Ha en nydelig dag
Klem Ida Susanne
ps: Masse lykke til med malinga